Visdomsprenørene

Fire helt ulike generasjoner som krever sin plass i samfunnet og også – i enkelte tilfeller – deler samme arbeidsplass. Det siste er en helt ny situasjon og kan by på utfordringer.

Forskning fra Harvard, Oxford, Stanford belyser ulik adferd, forbruksmønster og forhold til psykologisk trygghet mellom generasjonene og kommer frem til følgende karakterisering:

BOOMERS – Kollektivistene ( Født 1946-1964):

Dette begrepet beskriver de store fødselskullene etter 2. verdenskrig. I dag er de «seniorer», pensjonister eller på vei inn i pensjonisttilværelsen – enn så lenge. Det kan forandre seg hvis heving av pensjonsalderen blir en virkelighet i nær fremtid. Dette er den første generasjon med mine, dine og våre barn og den opplevde en betydelig økning i velstand og utdanningsnivå. Dog blir en høyere utdannelse oppfattet som privilegium og slett ingen selvfølge som den er for dagens unge. Åpenhet, frihet og lojalitet oppfattes som viktig. Generasjonens representanter er preget av sterk arbeidsmoral og mange er arbeidsnarkomane. De motiveres av status og prestisje, er vant til hierarki og tradisjonelle strukturer på arbeidsplassen og forplikter seg til ansvar og roller. Det hersker et klart skille mellom fritid og jobb.

GENERASJON X – den glemte generasjonen (Født 1965-1980):

Representantene er midt i karrieren og/eller har viktige posisjoner i politikk og næringsliv. De vokste opp med endrede verdier og er vant til helsøsken, halvsøsken, stesøsken, ofte er de skilsmissebarn. I dag er de selv foreldre som strekker seg langt på jobb og i familien og har derfor fått kallenavnet «curlingforeldre», siden barna får veldig stor fokus. De anses som hardtarbeidende, resultatorienterte, selvstendige, opptatt av målbar suksess og vennskapsforhold. De takker ikke nei til bedre jobbtilbud selv om de stort sett er veldig lojale arbeidstakere.

MILLENNIALS – (Født 1981-1996):

Blant disse er høyere utdanning en selvfølge og yrkesmuligheter mange. De forventer rask suksess og jobber mye for å oppnå den. Dermed skiller de i mindre grad mellom arbeid og fritid. Individualismen og entreprenørånden dyrkes, internett er en viktig del av hverdagen og de blir også kalt den globale generasjonen – de «digitale pionerene». Som svært verdiorienterte vil de gjøre en forskjell. De er engasjerte i klima, selvrealisisering og likestilling, utfordrer status quo og establishment. Teamwork og nettverk er viktig.

GENERASJON Z – (Født 1997-2012)

YouTube, smartphone, Tik Tok, sosiale medier, virtuelle nettverk er ikke bare selvfølge, men nødvendighet. De fremstår som velinformerte og setter pris på samarbeid til tross for at regler anses som mindre viktig – noe som kan føre til utfordringer i organisatoriske kontekster. Representantene jobber ved personlig engasjement, men er ikke utpreget lojale mot virksomheten de jobber for. Sosialt felleskap står sentralt for motivasjon. De er eventyrlystne, elsker å reise og liker å ta i bruk kunstig intelligens som arbeidsverktøy. Det multikulturelle er naturlig.

Jeg er altså en boomer. En av dem som anses for å ha mindre betydning for arbeidsmarkedet eller har forlatt det. Så i forhold til Gen Z, de som står i startgropen for å skape sin posisjon i arbeidslivet, blir min generasjon altså karakterisert slik: Boomers og Gen Z verdsetter stabilitet og hierarki, mens Gen Z ser ut til å trives best i fleksible miljøer med en sterk sosial bevissthet.

Kategorier, systematisering og maler kan være et hjelpende redskap noen ganger. Men er det virkelig så enkelt når vi karakteriserer hele generasjoner? Beskriver denne inndelingen virkelig den eldre garden? Boomers er også Hippie – generasjonen. Og der var det nok ikke mye respekt for hierarki og establishments normer.

– Jeg må innrømme at jeg skremmende ofte har observert dette ønsket om å forbli i den koselige tilværelsen man har innredet over mange år i denne aldersgruppen. Dessverre er stillstand ikke noe som er naturlig eller heldig – ikke for boomers heller. Alt er stadig under forandring om du vil eller ikke, men det skal jeg komme tilbake til lenger ned.

– Hos andre har jeg derimot inntrykk at de mer enn gjerne vil bidra, være med, inspirere, men har trukket seg tilbake på grunn av nedlatende tilbakemeldinger som de noen ganger har internalisert -også kjent som selvalderisme. Den tematiserer jeg i boken Endelig Gammel.

– Og nå tilbake til tilpasningsdyktighet og la meg tilføye oppfinnsomhet. Disse to er nemlig også et kjennetegn av boomers-generasjonen. Tenk bare hvilken forandringer og oppbyggingsprosesser den eldre garden har vært vitne av, opplevd og forsonet seg med.

Og det er i disse egenskapene jeg legger hele mitt håp. Ved å vekke og dyrke denne egenskapen kan et samarbeid med etterfølgende generasjoner ikke bare lykkes, men blomstre, skape og nå nye høyder.Da blir det et mega samarbeid med mega resultater! Ikke bare i arbeidslivet. I politikken og på alle samfunnsområder.Det er en glede å få lov å snakke om akkurat det etter å ha blitt invitert til å bli foredragsholder for Athenas Foredrag Norge på vegne av Visdomsprenørene.