På nasjonalt nivå betraktes eldrebølgen som en trussel mot økonomien, men er det også sånn på kommunalt nivå? I Larvik har antall eldre, definert som mennesker over 65 år, økt med 638 personer gjennom 2019-2020 Antallet beboere under 65 år har gått ned med 297. Larvik har allerede en større andel eldre enn gjennomsnittet i Norge. Det synes som om denne trenden fortsetter.
I den offentlige samtalen om økende antall eldre her i Larvik nevnes behovet for flere sykehjemsplasser i samme setning som trusselen om nedleggelse av skoler. At vi blir flere som lever lenge er jo en suksess for velferdsstaten, og det er derfor til ettertanke at de eldre blir betraktet som et problem fordi man har lykkes med å leve et langt liv.
Det flytter en del eldre til Larvik, og hvis det er sånn at eldre er en nettoutgift, vil denne tilflyttingen øke problemet. Det er sannsynlig at en 65-åring som flytter tilbake til Larvik tar med seg ca. 15 millioner kroner pluss/minus i form av oppsparte midler og fremtidig pensjon.
Er dette noe vi kan glede oss over?
Er dette noe som kan bidra til økonomisk vekst i lokalsamfunnet?
Hvordan kan eldres bidrag til verdiskaping og økonomisk vekst bli større enn de kommunale kostnadene?
Visdomsprenørene 