Det har blitt tegnet et dystert bilde av hva samfunnet har i vente når andelen eldre i befolkningen stadig øker. Hvordan skal det gå med velferden, kommune- og samfunnsøkonomien og det sosiale samspillet når den demografiske utviklingen bare fortsetter og fortsetter?
Antallet innbyggere over 65 år vil være på nesten 1,6 millioner i 2050 og dermed utgjøre 26,62 % av befolkningen. Allerede i dag har 65 av landets 356 kommuner en like høy eller høyre andel av innbyggere i alderen 65+ enn det er beregnet at Norge vil få om ca. 30 år. Disse kommunene er ofte små og har krevende økonomiske rammevilkår. Hvordan skal de finne løsninger og tilpasse driften? De opplever altså allerede nå det som også resten av landet vil oppleve etter hvert. Det er svært krevende når over en fjerdedel av innbyggere har passert pensjonsalderen.
Norge et rikt land. Men det alene kan ikke løse utfordringene. Heldigvis består den største delen av den aldrende befolkningen av ressurssterke mennesker. Derfor henger hvordan problemer og behov løses i stor grad sammen med hvordan man omtaler, ser på og tar i bruk dette «grå gullet». Klarer vi å bygge broer mellom de yngste og de eldste? Viser regjeringen sin verdsettelse ved å i det minste løfte minstepensjonistene over EUs fattigdomsgrensen?
Og hvis det fortsatt er slik at vi mangler arbeidskraft og hjelpende hender, er det kanskje lurt å ta bort alt som motvirker motivasjon for friske eldre til å arbeide.
Fjern hindringer! Fjern hindringer for friske eldre i arbeidslivet:
- Ta bort 72 årsgrensen for arbeidsrettigheter.
- Ta bort 70 årsgrensen for de som arbeider i kommunal sektor.
- Ta bort regler som forhindrer eldre pensjonister å miste pensjonsmidler hvis de tar på seg lønnet arbeid.
- Ikke forvent at eldre skal ha dårligere lønn fordi de har startet alderspensjonen.
Lik lønn for likt arbeid!
For å motarbeide det dystre bildet trengs samarbeid, og et slikt samarbeid krever tydelige signaler fra politikken.
Visdomsprenørene 