Et av de vanligste grepene i omstillingsarbeid er å betrakte problemer som utfordringer med mulige nye løsninger. Er det mulig å stille følgende spørsmål:
Hvordan kan vi i Larvik gripe begeistret om denne utviklingen med økende antall eldre?
Hvordan kan de eldre være en økonomisk ressurs i lokalsamfunnet?
Kanskje kan vi i Larvik lykkes med å øke eldres verdiskaping og redusere kostnadene. Kan vi, som Per E. Solem antyder, finne nye løsninger hvis vi tar en «diskusjon, der vi samtaler, viser åpenhet om aldringens positive og negative sider for å motvirke fordommer, automatiserte, umiddelbare følelsesmessige reaksjoner overfor aldring og eldre?»
I så fall, kan det tenkes at vi bør spille på lag i det som er dagens demografiutvikling med en sterk økning av antall eldre? Kan Larvik bli den kystbyen som har Floridakystens natur og klima og samtidig en Silicon Valley-holdning med tanke på innovasjon og verdiskapende samspill med eldre?
En del eldre har fått med seg en porsjon visdom.
En del eldre har i forlengelsen av et tradisjonelt arbeidsliv fortsatt en del entreprenørielle ideer.
Det kan for eksempel handle om å
- bidra i organisasjonslivet som frivillig,
- starte nye virksomheter,
- prøve seg med nye produkter,
- selge sine tjenester som enkeltmannsforetak eller
- gjøre om en hobby til en mer profesjonell virksomhet.
Alt dette vil være verdifullt for den enkelte, det vil ofte være til glede for andre – og noe av dette vil også bidra til økt økonomisk aktivitet.
I Larvik har vi etablert Visdomsprenørene AS.
Begrepet «visdomsprenørene» skal være en felles betegnelse på denne gruppen av eldre som fortsatt har skapende livskraft. Ordet eksisterer ikke i den norsk ordboken, men fra 2022 er begrepet et virkelig fenomen i Larvik.
Visdomsprenørene 