av Bjørn Z. Ekelund
Ingrid Strümke setter i sitt debattinnlegg i Østlandsposten 31. desember 2022 et fokus på verdien av en gamling og den dominerende fortellingen i samfunnet om eldre. Hun reiser en problemstilling som er verdt å se nærmere på.
Å bli gammel er noe stadig flere i Norge erfarer. Det må betraktes som en suksess for samfunnet at gjennomsnittsalderen øker særlig fordi mange beholder en god helse. Vi lever både bedre og lengre. Dagens offisielle framstilling. I den offentlige samtalen derimot blir eldre ofte fremstilt som en byrde og assosiert med kostnader knyttet til helse- og omsorg. Vi skremmes med det økende antallet eldre med demens. Man behøver ikke være gammel for å forstå at et slikt fokus verken skaper glede, entusiasme eller en positiv selvfølelse blant eldre. Ingrid Strümke påpeker hvordan dette går på verdigheten løs. Man får lyst til å gjemme seg bort enten i egen bolig eller i en leilighet i varmere og menneskeligere strøk. Dette til tross for at mange eldre bidrar med store verdier gjennom gratisarbeid innen frivillighet.
Kan vi tenke oss en samtale av motsatt karakter der vi framsnakker de eldre? Hva vil gevinsten for Larvik være? Kan vi bli en by der eldre forbindes med positivitet, verdiskapning, fellesskap og innovasjon?
Allerede nå er Larvik en attraktiv by for eldre. Vi har en netto tilflytting for alle aldersgrupper over 30 år. Selv blant eldre personer i aldersgruppen 60 til 65 år er netto-innflyttingen til Larvik mer enn 50 personer pr. år. Vi er ca. 2500 flere over 60 år i Larvik enn hva som gjennomsnittet i Norge skulle tilsi.
Gevinst gjennom snuoperasjon
Når vi arbeider offensivt med endringer, hender det at vi snur det som synes å være negativt til noe positivt. La oss prøve denne snuoperasjonen ved å stille viktige spørsmål:
– Hva skal til for at Larviks store andel av eldre skal være et positivt bidrag i samfunnet?
– Hvordan ser et slikt samfunn ut?
– Hvordan vi kan gjøre denne annerledesheten enda mer verdifull for Larvik?
– Hvis vi greier å gjøre den enda mer verdifull, vil vi det da være smart og lønnsomt å bygge omdømmet til Larvik med det formål å tiltrekke seg enda flere eldre?
Svarene viser hvordan vi kan gripe anledningen til å utvikle Larvik på en ny og radikal annerledes måte.
Gitt dagens samfunnsutfordringer, er det viktig å ikke bare fokusere på økonomisk verdi. Vi må heller tenke bærekraftig i flere retninger, både miljømessig, sosialt og økonomisk. Det leder til spørsmålet: Hvis vi har mange aktive eldre i lokalsamfunnet, hvordan kan dette gi merverdi for alle generasjoner?
Uten tvil er den verdi som eldre bidrar med i den sosiale støtte til familie og andre i samfunnet noe som fremmer det gode livet for alle involverte – og som regel en aktivitet som er lite truende for miljømangfold og klima. Men det stopper ikke der.
Eldres betydning for et bærekraftig Larvik
Et bærekraftig samfunn vil innebære mindre materielt forbruk som setter negativt fotavtrykk og mer service- og opplevelsesbaserte aktiviteter. Mesteparten av den økte kjøpekraft i fremtiden kommer fra eldres formuer og pensjonsinntekter. Den økonomiske verdien for et lokalsamfunn som har mange tilflyttende eldre, er sannsynligvis betydelig større enn helse- og omsorgskostnadene til kommunen. Det logiske spørsmålet er da: Hvordan vi kan skape et Larvik-samfunn der de eldre bruker sine økonomiske midler i lokalsamfunnet? Hvordan kan vi utvikle bærekraftige service- og opplevelsestilbudet som er spesielt attraktivt for de eldre?
Visdomsprenørene 